Pål Anders Ullevålseter

Idag har vi kjort i mellom tusen og sytenhundre meters hoyde og imorgen skal vi helt opp i tretusen meter. Utfordringen er a fa sykelen til a fungere i sanne hoyder sa det er en del nye avgjorelser som jeg og mekken ma ta ikveld med tanke pa justering av bensin og luft til motoren. Normalt kan sykkelen stoppen vis den er likt justert som ved null meter over havet. Ellers har det gatt tratt idag, og det har med terenget a gjore og det er samme type imorgen, men det blir toffere fysisk sa det er en fordel for meg.

Nar det gjelder dekk er det kaos, for Michelin har sluttet og lave spesial dekk og innlegg til dekkene. Sa de dekkene vi har holder ikke hele etapper med full gass sa det er mye taktikeri her. Selv har jeg ikke hat problemer med dekk , men har tatt de med ro pa store deler av etappene for a spare. Merkelig situasjon i totusen og ni.

ligger pa femteplass og er fornoyd med det, men det kommer et par angrep bakfra, og vil prove og holde unna. Det er utrolig viktig og ikke gjore feil for da kan fort timene renne pa.

. Dekkproblemer. Etter å ha ligget i mellom 150km og 170 i 22 mil var bakdekket nesten borte. Fra km 220 til 370, som var mål kjørte jeg i under 100 km. Trode nesten løpet var over og en av konkurentene kjørte uten dekk, for det brant opp. Blir for høy friksjon i høye hastigheter. Ble nr 7, 28 min bak Coma, men seks min bak nr 2.

Da er det bare noen timer til start og alt ser ut til å være under kontroll med oss her i team Scandinavia. Selv er jeg jo spent på hvordan det kommer til å gå de første dagene for som regel er jeg litt for treg i begynnelsen. Det som er nytt nå er at det er en lang etappe første dagen, så det må holdes full gass fra første meter. Normalt er de første dagene korte og man kan kjøre seg inn i rytmen i løpet.

Mellom klokken ni og elve ikveld skal vi over et podium i Buenos Aires her og det er helt ubeskrivelig mye mennesker her ,så det blir gøy. Så er det noen timer å sove før starten går klokken fem imorgen tidlig. Vi er fire timer etter Norge i tid.

Det blir ikke lett og oppdatere bloggen underveis for det er dårlig med nett der jeg skal, men skal gjøre så godt jeg kan. Gå derfor inn på dakar.no. Det er hjemmesiden min som bli oppdatert hver dag fra Norge.

Da er innsjekk unnagjort og det er så deilig å ha blitt ferdig med det. Det skal så lite til før man ikke får starte for det er mye papirer i form av lisenser, forsikringer, tekniske ting på kjøretøyene. Jeg leide en vanlig leiebil her i Buenos Aires som nå er en assistansebil i løpet. Den ser nå ut som den værste rally bilen så håper eieren ikke dukker opp. Vi har skrudd ut halve dersbordet og montert innstrumenter der som er påbudt, så nå er den klar og ferdig sjekka inn i løpet. Puuuhhh!!!!

Et eksempel på hvor lett det er å få problemer er Francisco Arredondo som kjører sykkel på teamet. Han har fått feil lisens fra forbundet sitt og de nekter han start om han ikke fikser det i løpet av dagen. Ikke så lett 1 januar vil jeg tro. Han er en sånn som fikser det meste så lurer på hvordan han knekker denne nøtta? Han har brukt ca en milion kroner på det her, så han er litt stressa.

Imorgen er det show og podium i sentrum her på kvelden før starten går kl 5 lørdag morgen.

Godt nytt år fra Buenos Aires. Hvor hardt de feirer her skal bli spennenede og se, men det ryktes om et stort felles fyrverkeri som det er vanlig å ha rundt i verden. Vi får se, om jeg ikke sover da? Må opp klokken seks for kontroll av hele teamet hos arangøren og jeg er nervøs som vanlig for dette. Lite som skal til før det blir trøbbel, men når vi er igjennom er det full gass og kun fokus på det.

Nyttårsforsettet mitt er å kjøre fortere og smartere en før her i Dakar løpet, så får vi se hvordan det går til slutt.

Her er det sommer å noen og tredve grader. Sjønner at det skal bli svært varmt de første dagene, men det skal jeg ikke klage på for det er fjellene og kulda jeg gruer meg til. Vi er tre timer bak i tid så det er lettere å stå opp om morgenen en vanlig så langt. Imorgen tidlig skal vi få lastebil og sykler så da er det igang. Har brukt dagen til å lokalisere de forskjelige stedene ting skal være her i byen de neste dagene. Det tokk et døgn og reise hit så vi skal prøve å få sove litt for det ble få timer sist natt.

Ellers er det en utrolig fin by med mye å se, selv om mitt fokus ikke henger helt med på det nå. Så vi er i rute og er ikke redd for å få "brakkesyken" for de neste dagene blir hektiske før start.

Da er det klart for avreise til Buenos Aires og det er enorm spenning i kroppen denne gangen. Den er sterkere en vanlig og det har vel litt med at ting blir litt anderledes og er litt spent på hva som venter i ørken, stepper, fjell og strand. Det skal bli så godt og få hele teamet på plass og få sykkelen sånn at jeg kan få en siste gjennomgang på den før start.

Ellers kan jeg fortelle at det blir full vm sesong neste år som består av fem løp, med første start i Tunis 23 april. Finanskrisen har ikke rammet meg enda og håper jeg slipper å måtte kutte ned på ambisjonene om å kjøre vm 2009.

Vanligvis bruker jeg en og samme sykkel i Dakar og vm rundene for å spare penger. Samtidig er det ikke lett å få solgt doningen for bruksområdet er litt sært. Nå er det sånn at en av mine sponsorer vil kjøpe sykkelen etter Dakar for å ha utstilt i firmaet og kunne ta en prøvetur i ny og ne. Da får han en bra sykkel pluss at jeg får en ny til vm rundene.

Man er alltid på let etter den rette følelsen i kroppen og hodet før og under løpet Paris Dakar. Hadde så utrolig god selvtilit for et år siden, men da ble det jo avlyst. Har trent bra helt siden februar, men alikevel gjelder det og treffe med formtoppen i begynnelsen av januar. Det var mye styr med pakking i begynnelsen av november, pluss at jeg var borte ti dager på innsjekk i Frankrike i slutten av måneden.Derfor har jeg trent hardt i tre uker nå, og kroppen har vært tung og da er hodet tungt også. Nå merker jeg at øktene går lettere og det er bare å gi gass enten det er kjøring eller annen fysisk aktivitet.

Nordmarka blir brukt hver dag til de fysiske øktene og det er perfekte ski forhold fra Frogneseteren til Ullevålseter blandt annet. Så jeg går frem og tilbake der opptil flere ganger om dagen. Ellers kjenner jeg en snill bonde som låner meg jordet sitt til kjøreøktene. Andre treningmetoder jeg bruker er toppidrettsenteret, fotball, innebandy, ishockey, løpeturer og bakkedrag på beina. Ullevålseter -Skjennungen må være den bratteste lia i verden!!!

Så de siste dagene har den rette følelsen kommet og med det kommer den kontrollen og selvtiliten jeg trenger for og få ut det jeg er god for helt fra første meter 3 januar.

Det er sånn at det er en del toppidrettsutøvere som må melde fra hvor de er hver dag hele året. Men de trenger minimum en time i døgnet for og ha muligheten til og teste oss, noe jeg er glad for å bli. Til nå har det fungert sånn at dersom jeg har raportert de neste tre døgn eller mer har det vært greit.

Det kom brev på tirsdag om at nå måtte vi fylle ut for januar, februar og mars før 1 januar ellers kan det bli advarsel. Ikke veit jeg hvor jeg er eller bor i slutten av mars. Tre advarsler og du må muligens begynne med noe annet. Systemet er sikkert bra bare man får lært seg det for det er ikke helt som før. Problemet er å få hjelp før 1 januar. Denne uka har det vært umulig for meg å dra til antidoping for å få veiledning og siste dag som er igjen er til mandag og da må jeg droppe en juletur og sitte der og lære det nye systemet istedenfor.

Greia er at det er utrolig sent og få denne informasjonen nå. Selv drar jeg til Dakar rallyet om en uke, så det var bra jeg ikke hadde reist. Lett å si det hadde ordnet seg , men dette henger over mange av oss hele tiden og det er utrolig lett å gjøre feil eller glemme tidspunkter. Har fått tilbud om opplæring med antidoping og forbundet mitt i januar. Det må da være i det seneste laget eller?

Ikke misforstå for jeg liker og bli testet og synes antidoping gjør en utrolig bra jobb.Dette er bare en forklaring på at det er lett å få anmerkninger og at det er ikke alle av oss som er så gode på data.

Hilsen en frustrert Ullevålseter

Nå er det bare en uke til avreise til Dakar som starter 3 januar og nervene er på høykant. Den beste måten å forberede seg på for meg er å trene mye. Normalt kjører jeg ikke sykkel så tett opptil løpet for jeg er redd for skader før start. Høres sikkert rart ut men det er utrolig dyrt og ikke stille til start kan jeg love. Men de siste dagene har jeg kost meg på sykkelen her hjemme og kommer til å kjøre flere dager den neste uken før jeg fly avgårde lørdag den 27. Driver og studerer kartet over Buenos Aires og det er der den største utfordringen er med tanke på navigering kan det virke som. Ikke i løpet men dagene før, med hoteller, parkering av biler, innsjekk og havna der utstyret skal hentes når vi kommer ditt. Finner nok frem og det skal bli så godt og komme ut i ørkenen og konkurere og bare fokusere på det. Tilsammen er det 8 stykker jeg må organisere før start, men når vi er i gang greier de seg selv for de har den beste erfaring med denne typen løp. Store byer gjør sånne som oss litt nervøse for vi har ikke helt kontroll for alt er så stort. Ellers er det skiføre her i Nordmarka og den har jeg for meg selv, for det er ikke mange som tror det er det her nå.